I Norge er det om lag 20 000 tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker. Tilfluktsrommene er plassert i de områdene der en regner med at behovet er størst.
Om offentlige og private tilfluktsrom
Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern for allmennheten, ved at de menneskene som måtte være i nærområdet kan søke vern i en beredskapssituasjon. Det er kommunene som eier og vedlikeholder offentlige tilfluktsrom.
I Åmot kommune har vi ingen offentlige tilfluktsrom. På nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) finner du kart med oversikt over offentlige tilfluktsrom.
Private tilfluktsrom er bygd og dimensjonert for å kunne gi vern for de menneskene som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er. Det kan for eksempel være personer som oppholder seg i kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag, bedrifter, butikker og hoteller.
Private tilfluktsrom er tilfluktsrom som ble bygget i større bygninger fram til begynnelsen av 90-tallet. Dette er typisk bygg som skoler, helseinstitusjoner, forsamlingshus og lignende. Etter dette har ikke behovet for tilfluktsrom vært i fokus i like stor grad, og det er ikke lenger et generelt krav om at nye større bygg skal ha et slikt rom.
Når brukes tilfluktsrom?
Tilfluktsrom vil bare bli tatt i bruk hvis det oppstår helt spesielle, alvorlige hendelser, for eksempel krig. Når det blir behov for å evakuere til tilfluktsrom, vil befolkningen bli varslet.
Mange typer katastrofer og alvorlige hendelser krever beredskap, men sjelden egne tilfluktsrom. Du er godt beskyttet i ditt eget hjem hvis du har forberedt deg.